UiO computer history: Difference between revisions

From NDWiki
Jump to navigation Jump to search
(Original draft, needs a lot of more work)
 
(Formatting, adding category)
Line 21: Line 21:
==References==
==References==


Posted on Usenet in [http://groups.google.com/group/no.it.nostalgi/browse_thread/thread/e6d8f31a0a602344 no.it.nostalgi]
Posted on Usenet in [http://groups.google.com/group/no.it.nostalgi/browse_thread/thread/e6d8f31a0a602344 no.it.nostalgi]:




I kjelleren på fysisk sto det to stykker DEC-2065 som kjørte TOPS-20.
I kjelleren på fysisk sto det to stykker DEC-2065 som kjørte TOPS-20. De ble brukt av studentene på informatikk og ble innkjøpt i '83 og '84. Jeg var på TOPS-20-kurs (Monitor Structures/Monitor Internals)på DECs kurssenter i Boston sommeren '83 og hadde ansvaret for drift og systemprogrammering på disse maskinene.
De ble brukt av studentene på informatikk og ble innkjøpt i '83 og
'84. Jeg var på TOPS-20-kurs (Monitor Structures/Monitor Internals)på
DECs kurssenter i Boston sommeren '83 og hadde ansvaret for drift og
systemprogrammering på disse maskinene.


I kjelleren i Abel sto det et stykk DECsystem-1099, en to-CPUs SMP
I kjelleren i Abel sto det et stykk DECsystem-1099, en to-CPUs SMP maskin som kjørte TOPS-10, og som betjente hele resten av Blinderen, med 150 samtidige brukere. Jeg ble deltids studentoperatør på denne maskinen på nyåret '81, og endte opp som systemsjef da vi skrudde den av i '87.
maskin som kjørte TOPS-10, og som betjente hele resten av Blinderen,
med 150 samtidige brukere. Jeg ble deltids studentoperatør på denne
maskinen på nyåret '81, og endte opp som systemsjef da vi skrudde den
av i '87.


DEC-20-clusteret og DEC-10 SMPen var ca likeverdige mht. til
DEC-20-clusteret og DEC-10 SMPen var ca likeverdige mht. til regnekraft (alle 4 CPUer var KL10-modeller av PDP-10), men DEC-10 gikk vesentlig bedre rundt, hovedsakelig fordi den kjørte et eldre og dermed mindre krevende OS.
regnekraft (alle 4 CPUer var KL10-modeller av PDP-10), men DEC-10 gikk
vesentlig bedre rundt, hovedsakelig fordi den kjørte et eldre og
dermed mindre krevende OS.


Rundt denne maskinen sto det en samling av PDP11-maskiner som fungerte
Rundt denne maskinen sto det en samling av PDP11-maskiner som fungerte som kommunikasjonsmoduler og CPU-frontends. I tillegg hadde vi en Nord-10 med spesialskrevet programvare/OS som fungerte som en X.25-frontend mot DEC-10 (UNI41). X.25-implementasjonen var en av de første i landet (lenge før Televerket tilbød sånt), og var skrevet av nettverksgruppa ved EDB-sentret (senere USE, senere USIT).
som kommunikasjonsmoduler og CPU-frontends. I tillegg hadde vi en
Nord-10 med spesialskrevet programvare/OS som fungerte som en
X.25-frontend mot DEC-10 (UNI41). X.25-implementasjonen var en av de
første i landet (lenge før Televerket tilbød sånt), og var skrevet av
nettverksgruppa ved EDB-sentret (senere USE, senere USIT).


I tillegg sto det en Nord-1 der med en kortleser som gjorde det mulig
I tillegg sto det en Nord-1 der med en kortleser som gjorde det mulig å submitte jobber mot Cyber-anlegget ved FFI på Kjeller. (Denne koblingen var kjent som RBK - Regnesambandet Blindern-Kjeller.)
å submitte jobber mot Cyber-anlegget ved FFI på Kjeller. (Denne
koblingen var kjent som RBK - Regnesambandet Blindern-Kjeller.)


Utover 80-tallet dukket det også opp en rekke andre maskiner nede i
Utover 80-tallet dukket det også opp en rekke andre maskiner nede i kjelleren på Abel, blant annet Vera og Victor, et cluster med VAX 11/750 som etterhvert ble erstattet med en VAX 8810. Og så sto Unni der, en VAX 11/780 som kjørte 4.2BSD.
kjelleren på Abel, blant annet Vera og Victor, et cluster med VAX
11/750 som etterhvert ble erstattet med en VAX 8810. Og så sto Unni
der, en VAX 11/780 som kjørte 4.2BSD.


Hvis mere info ønskes så kan jeg sikkert dregge hukommelsen.
Hvis mere info ønskes så kan jeg sikkert dregge hukommelsen.
Line 62: Line 41:




Hm, ser at noen ville kunne bli såra hvis de leste dette. I tillegg
Hm, ser at noen ville kunne bli såra hvis de leste dette. I tillegg hadde vi en Cyber og i alle fall en PR1ME-boks stående i kjelleren i admin-bygget som kjørte ADB-saker, lønn og studentregister og personal
hadde vi en Cyber og i alle fall en PR1ME-boks stående i kjelleren i
admin-bygget som kjørte ADB-saker, lønn og studentregister og personal
og sånt noe.
og sånt noe.


Line 70: Line 47:




>blant annet Vera og Victor, et cluster med VAX 11/750 som etterhvert ble
>blant annet Vera og Victor, et cluster med VAX 11/750 som etterhvert ble erstattet med en VAX 8810.
>erstattet med en VAX 8810.


VAX 8650, såvidt jeg husker.
VAX 8650, såvidt jeg husker.
Line 90: Line 66:
> nettverksgruppa ved EDB-sentret (senere USE, senere USIT).
> nettverksgruppa ved EDB-sentret (senere USE, senere USIT).


ND var jo ganske tidlig ute med ulike typer nettverksprotokoller,
ND var jo ganske tidlig ute med ulike typer nettverksprotokoller, blant dem X.25 på "kommersielt" nivå. Vet du om den implementasjonen du refererer til på noen måte lå til grunn for NDs kommersielle X.25, eller var den helt uavhengig?
blant dem X.25 på "kommersielt" nivå. Vet du om den implementasjonen
du refererer til på noen måte lå til grunn for NDs kommersielle X.25,
eller var den helt uavhengig?


Du skriver "spesialskrevet OS" - var dette en utgave av Sintran RT,
Du skriver "spesialskrevet OS" - var dette en utgave av Sintran RT, eller var det overhodet ikke Sintran/Norsk Data i det idetheletatt? Hva var i så fall begrunnelsen for å spesialskrive? - Sintran var da tross alt et rimelig RT-rettet OS (langt mer enn Unix noensinne har vært), spesielt med Nord-10s avbruddssystem!
eller var det overhodet ikke Sintran/Norsk Data i det idetheletatt?
Hva var i så fall begrunnelsen for å spesialskrive? - Sintran var da
tross alt et rimelig RT-rettet OS (langt mer enn Unix noensinne har
vært), spesielt med Nord-10s avbruddssystem!


ka
ka




Jeg tror X.25-implementasjonen var skrevet relativt rett på jernet, i
Jeg tror X.25-implementasjonen var skrevet relativt rett på jernet, i Pascal og med lavnivå støtterutiner i assembly. Med trykk på "tror", men jeg er temmelig sikker på at det ikke var noe som helst spor av SINTRAN på boksen. Dette ble gjort før jeg kom inn i bildet, så jeg vet lite om grunnene til at det ble gjort på den måten. (Men flere av dem som var sentrale i bildet er jo fremdeles med oss, om enn noe spredt, så hvis det er sterkt ønske om å få vite mer er det sikkert mulig.)
Pascal og med lavnivå støtterutiner i assembly. Med trykk på "tror",
men jeg er temmelig sikker på at det ikke var noe som helst spor av
SINTRAN på boksen. Dette ble gjort før jeg kom inn i bildet, så jeg
vet lite om grunnene til at det ble gjort på den måten. (Men flere av
dem som var sentrale i bildet er jo fremdeles med oss, om enn noe
spredt, så hvis det er sterkt ønske om å få vite mer er det sikkert
mulig.)


Bjørn
Bjørn
[[Category:History of Norsk Data]]

Revision as of 07:57, 4 August 2009

This is a short note of the University of Oslo computer history based on postings on USENET.

ND machines on UiO

DEC-20-clusteret og DEC-10 SMPen var ca likeverdige mht. til regnekraft (alle 4 CPUer var KL10-modeller av PDP-10), men DEC-10 gikk vesentlig bedre rundt, hovedsakelig fordi den kjørte et eldre og dermed mindre krevende OS.

Rundt denne maskinen sto det en samling av PDP11-maskiner som fungerte som kommunikasjonsmoduler og CPU-frontends. I tillegg hadde vi en Nord-10 med spesialskrevet programvare/OS som fungerte som en X.25-frontend mot DEC-10 (UNI41). X.25-implementasjonen var en av de første i landet (lenge før Televerket tilbød sånt), og var skrevet av nettverksgruppa ved EDB-sentret (senere USE, senere USIT).

I tillegg sto det en Nord-1 der med en kortleser som gjorde det mulig å submitte jobber mot Cyber-anlegget ved FFI på Kjeller. (Denne koblingen var kjent som RBK - Regnesambandet Blindern-Kjeller.)

References

Posted on Usenet in no.it.nostalgi:


I kjelleren på fysisk sto det to stykker DEC-2065 som kjørte TOPS-20. De ble brukt av studentene på informatikk og ble innkjøpt i '83 og '84. Jeg var på TOPS-20-kurs (Monitor Structures/Monitor Internals)på DECs kurssenter i Boston sommeren '83 og hadde ansvaret for drift og systemprogrammering på disse maskinene.

I kjelleren i Abel sto det et stykk DECsystem-1099, en to-CPUs SMP maskin som kjørte TOPS-10, og som betjente hele resten av Blinderen, med 150 samtidige brukere. Jeg ble deltids studentoperatør på denne maskinen på nyåret '81, og endte opp som systemsjef da vi skrudde den av i '87.

DEC-20-clusteret og DEC-10 SMPen var ca likeverdige mht. til regnekraft (alle 4 CPUer var KL10-modeller av PDP-10), men DEC-10 gikk vesentlig bedre rundt, hovedsakelig fordi den kjørte et eldre og dermed mindre krevende OS.

Rundt denne maskinen sto det en samling av PDP11-maskiner som fungerte som kommunikasjonsmoduler og CPU-frontends. I tillegg hadde vi en Nord-10 med spesialskrevet programvare/OS som fungerte som en X.25-frontend mot DEC-10 (UNI41). X.25-implementasjonen var en av de første i landet (lenge før Televerket tilbød sånt), og var skrevet av nettverksgruppa ved EDB-sentret (senere USE, senere USIT).

I tillegg sto det en Nord-1 der med en kortleser som gjorde det mulig å submitte jobber mot Cyber-anlegget ved FFI på Kjeller. (Denne koblingen var kjent som RBK - Regnesambandet Blindern-Kjeller.)

Utover 80-tallet dukket det også opp en rekke andre maskiner nede i kjelleren på Abel, blant annet Vera og Victor, et cluster med VAX 11/750 som etterhvert ble erstattet med en VAX 8810. Og så sto Unni der, en VAX 11/780 som kjørte 4.2BSD.

Hvis mere info ønskes så kan jeg sikkert dregge hukommelsen.

Bjørn


Hm, ser at noen ville kunne bli såra hvis de leste dette. I tillegg hadde vi en Cyber og i alle fall en PR1ME-boks stående i kjelleren i admin-bygget som kjørte ADB-saker, lønn og studentregister og personal og sånt noe.

Bjørn


>blant annet Vera og Victor, et cluster med VAX 11/750 som etterhvert ble erstattet med en VAX 8810.

VAX 8650, såvidt jeg husker.

>Og så sto Unni der, en VAX 11/780 som kjørte 4.2BSD.

Forøvrig mer kjent i sitt tidligere liv som oslo-vax.arpa.

Knut


"Bjørn Hell Larsen":

> I tillegg hadde vi en > Nord-10 med spesialskrevet programvare/OS som fungerte som en > X.25-frontend mot DEC-10 (UNI41). X.25-implementasjonen var en av de > første i landet (lenge før Televerket tilbød sånt), og var skrevet av > nettverksgruppa ved EDB-sentret (senere USE, senere USIT).

ND var jo ganske tidlig ute med ulike typer nettverksprotokoller, blant dem X.25 på "kommersielt" nivå. Vet du om den implementasjonen du refererer til på noen måte lå til grunn for NDs kommersielle X.25, eller var den helt uavhengig?

Du skriver "spesialskrevet OS" - var dette en utgave av Sintran RT, eller var det overhodet ikke Sintran/Norsk Data i det idetheletatt? Hva var i så fall begrunnelsen for å spesialskrive? - Sintran var da tross alt et rimelig RT-rettet OS (langt mer enn Unix noensinne har vært), spesielt med Nord-10s avbruddssystem!

ka


Jeg tror X.25-implementasjonen var skrevet relativt rett på jernet, i Pascal og med lavnivå støtterutiner i assembly. Med trykk på "tror", men jeg er temmelig sikker på at det ikke var noe som helst spor av SINTRAN på boksen. Dette ble gjort før jeg kom inn i bildet, så jeg vet lite om grunnene til at det ble gjort på den måten. (Men flere av dem som var sentrale i bildet er jo fremdeles med oss, om enn noe spredt, så hvis det er sterkt ønske om å få vite mer er det sikkert mulig.)

Bjørn