UiO computer history - Revision history

Roger: Reverted edits by Lu (talk) to last revision by Mike

2011-07-15T02:53:10Z

Reverted edits by Lu (talk) to last revision by Mike

@@ Line 1: / Line 1: @@
-There was an article released recently					http://www.billigauggboots.com/ugg-brookfield-tall-stovlar.html	whereby the institution who produced
+This is a short note of the '''University of Oslo computer history''' based on postings on USENET.
-The children's broad range at H&M 					http://www.billigauggboots.com/buy-ugg-boots.html	H&M Young. The concentrate on for these outfits
-caters to the youngest children					http://www.billigauggboots.com/ugg-kensington-short-stovlar.html	hese garments possess a superior design
+==ND machines on UiO==
-Even although the distribute of ages 					http://www.billigauggboots.com/ugg-boots-online.html	the H&M youthful collection alone
-Secondly - the following age					http://www.billigauggboots.com/ugg-adirondack-tall-stovlar.html	more mature to 8 many years old
+DEC-20-clusteret og DEC-10 SMPen var ca likeverdige mht. til

Lu at 01:50, 15 July 2011

2011-07-15T01:50:42Z

@@ Line 1: / Line 1: @@
-This is a short note of the '''University of Oslo computer history''' based on postings on USENET.
+There was an article released recently					http://www.billigauggboots.com/ugg-brookfield-tall-stovlar.html	whereby the institution who produced
+The children's broad range at H&M 					http://www.billigauggboots.com/buy-ugg-boots.html	H&M Young. The concentrate on for these outfits
-==ND machines on UiO==
+caters to the youngest children					http://www.billigauggboots.com/ugg-kensington-short-stovlar.html	hese garments possess a superior design
+Even although the distribute of ages 					http://www.billigauggboots.com/ugg-boots-online.html	the H&M youthful collection alone
-DEC-20-clusteret og DEC-10 SMPen var ca likeverdige mht. til
+Secondly - the following age					http://www.billigauggboots.com/ugg-adirondack-tall-stovlar.html	more mature to 8 many years old

Mike: Formatting, adding category

2009-08-04T07:57:53Z

Formatting, adding category

← Older revision		Revision as of 07:57, 4 August 2009
Line 21:		Line 21:
	==References==		==References==

	Posted on Usenet in [http://groups.google.com/group/no.it.nostalgi/browse_thread/thread/e6d8f31a0a602344 no.it.nostalgi]		Posted on Usenet in [http://groups.google.com/group/no.it.nostalgi/browse_thread/thread/e6d8f31a0a602344 no.it.nostalgi]:


	I kjelleren på fysisk sto det to stykker DEC-2065 som kjørte TOPS-20.		I kjelleren på fysisk sto det to stykker DEC-2065 som kjørte TOPS-20. De ble brukt av studentene på informatikk og ble innkjøpt i '83 og '84. Jeg var på TOPS-20-kurs (Monitor Structures/Monitor Internals)på DECs kurssenter i Boston sommeren '83 og hadde ansvaret for drift og systemprogrammering på disse maskinene.
	De ble brukt av studentene på informatikk og ble innkjøpt i '83 og
	'84. Jeg var på TOPS-20-kurs (Monitor Structures/Monitor Internals)på
	DECs kurssenter i Boston sommeren '83 og hadde ansvaret for drift og
	systemprogrammering på disse maskinene.

	I kjelleren i Abel sto det et stykk DECsystem-1099, en to-CPUs SMP		I kjelleren i Abel sto det et stykk DECsystem-1099, en to-CPUs SMP maskin som kjørte TOPS-10, og som betjente hele resten av Blinderen, med 150 samtidige brukere. Jeg ble deltids studentoperatør på denne maskinen på nyåret '81, og endte opp som systemsjef da vi skrudde den av i '87.
	maskin som kjørte TOPS-10, og som betjente hele resten av Blinderen,
	med 150 samtidige brukere. Jeg ble deltids studentoperatør på denne
	maskinen på nyåret '81, og endte opp som systemsjef da vi skrudde den
	av i '87.

	DEC-20-clusteret og DEC-10 SMPen var ca likeverdige mht. til		DEC-20-clusteret og DEC-10 SMPen var ca likeverdige mht. til regnekraft (alle 4 CPUer var KL10-modeller av PDP-10), men DEC-10 gikk vesentlig bedre rundt, hovedsakelig fordi den kjørte et eldre og dermed mindre krevende OS.
	regnekraft (alle 4 CPUer var KL10-modeller av PDP-10), men DEC-10 gikk
	vesentlig bedre rundt, hovedsakelig fordi den kjørte et eldre og
	dermed mindre krevende OS.

	Rundt denne maskinen sto det en samling av PDP11-maskiner som fungerte		Rundt denne maskinen sto det en samling av PDP11-maskiner som fungerte som kommunikasjonsmoduler og CPU-frontends. I tillegg hadde vi en Nord-10 med spesialskrevet programvare/OS som fungerte som en X.25-frontend mot DEC-10 (UNI41). X.25-implementasjonen var en av de første i landet (lenge før Televerket tilbød sånt), og var skrevet av nettverksgruppa ved EDB-sentret (senere USE, senere USIT).
	som kommunikasjonsmoduler og CPU-frontends. I tillegg hadde vi en
	Nord-10 med spesialskrevet programvare/OS som fungerte som en
	X.25-frontend mot DEC-10 (UNI41). X.25-implementasjonen var en av de
	første i landet (lenge før Televerket tilbød sånt), og var skrevet av
	nettverksgruppa ved EDB-sentret (senere USE, senere USIT).

	I tillegg sto det en Nord-1 der med en kortleser som gjorde det mulig		I tillegg sto det en Nord-1 der med en kortleser som gjorde det mulig å submitte jobber mot Cyber-anlegget ved FFI på Kjeller. (Denne koblingen var kjent som RBK - Regnesambandet Blindern-Kjeller.)
	å submitte jobber mot Cyber-anlegget ved FFI på Kjeller. (Denne
	koblingen var kjent som RBK - Regnesambandet Blindern-Kjeller.)

	Utover 80-tallet dukket det også opp en rekke andre maskiner nede i		Utover 80-tallet dukket det også opp en rekke andre maskiner nede i kjelleren på Abel, blant annet Vera og Victor, et cluster med VAX 11/750 som etterhvert ble erstattet med en VAX 8810. Og så sto Unni der, en VAX 11/780 som kjørte 4.2BSD.
	kjelleren på Abel, blant annet Vera og Victor, et cluster med VAX
	11/750 som etterhvert ble erstattet med en VAX 8810. Og så sto Unni
	der, en VAX 11/780 som kjørte 4.2BSD.

	Hvis mere info ønskes så kan jeg sikkert dregge hukommelsen.		Hvis mere info ønskes så kan jeg sikkert dregge hukommelsen.
Line 62:		Line 41:


	Hm, ser at noen ville kunne bli såra hvis de leste dette. I tillegg		Hm, ser at noen ville kunne bli såra hvis de leste dette. I tillegg hadde vi en Cyber og i alle fall en PR1ME-boks stående i kjelleren i admin-bygget som kjørte ADB-saker, lønn og studentregister og personal
	hadde vi en Cyber og i alle fall en PR1ME-boks stående i kjelleren i
	admin-bygget som kjørte ADB-saker, lønn og studentregister og personal
	og sånt noe.		og sånt noe.

Line 70:		Line 47:


	>blant annet Vera og Victor, et cluster med VAX 11/750 som etterhvert ble		>blant annet Vera og Victor, et cluster med VAX 11/750 som etterhvert ble erstattet med en VAX 8810.
	>erstattet med en VAX 8810.

	VAX 8650, såvidt jeg husker.		VAX 8650, såvidt jeg husker.
Line 90:		Line 66:
	> nettverksgruppa ved EDB-sentret (senere USE, senere USIT).		> nettverksgruppa ved EDB-sentret (senere USE, senere USIT).

	ND var jo ganske tidlig ute med ulike typer nettverksprotokoller,		ND var jo ganske tidlig ute med ulike typer nettverksprotokoller, blant dem X.25 på "kommersielt" nivå. Vet du om den implementasjonen du refererer til på noen måte lå til grunn for NDs kommersielle X.25, eller var den helt uavhengig?
	blant dem X.25 på "kommersielt" nivå. Vet du om den implementasjonen
	du refererer til på noen måte lå til grunn for NDs kommersielle X.25,
	eller var den helt uavhengig?

	Du skriver "spesialskrevet OS" - var dette en utgave av Sintran RT,		Du skriver "spesialskrevet OS" - var dette en utgave av Sintran RT, eller var det overhodet ikke Sintran/Norsk Data i det idetheletatt? Hva var i så fall begrunnelsen for å spesialskrive? - Sintran var da tross alt et rimelig RT-rettet OS (langt mer enn Unix noensinne har vært), spesielt med Nord-10s avbruddssystem!
	eller var det overhodet ikke Sintran/Norsk Data i det idetheletatt?
	Hva var i så fall begrunnelsen for å spesialskrive? - Sintran var da
	tross alt et rimelig RT-rettet OS (langt mer enn Unix noensinne har
	vært), spesielt med Nord-10s avbruddssystem!

	ka		ka


	Jeg tror X.25-implementasjonen var skrevet relativt rett på jernet, i		Jeg tror X.25-implementasjonen var skrevet relativt rett på jernet, i Pascal og med lavnivå støtterutiner i assembly. Med trykk på "tror", men jeg er temmelig sikker på at det ikke var noe som helst spor av SINTRAN på boksen. Dette ble gjort før jeg kom inn i bildet, så jeg vet lite om grunnene til at det ble gjort på den måten. (Men flere av dem som var sentrale i bildet er jo fremdeles med oss, om enn noe spredt, så hvis det er sterkt ønske om å få vite mer er det sikkert mulig.)
	Pascal og med lavnivå støtterutiner i assembly. Med trykk på "tror",
	men jeg er temmelig sikker på at det ikke var noe som helst spor av
	SINTRAN på boksen. Dette ble gjort før jeg kom inn i bildet, så jeg
	vet lite om grunnene til at det ble gjort på den måten. (Men flere av
	dem som var sentrale i bildet er jo fremdeles med oss, om enn noe
	spredt, så hvis det er sterkt ønske om å få vite mer er det sikkert
	mulig.)

	Bjørn		Bjørn


			[[Category:History of Norsk Data]]

Gandalf: Original draft, needs a lot of more work

2009-06-02T12:29:54Z

Original draft, needs a lot of more work

New page

This is a short note of the '''University of Oslo computer history''' based on postings on USENET.

==ND machines on UiO==
*
DEC-20-clusteret og DEC-10 SMPen var ca likeverdige mht. til
regnekraft (alle 4 CPUer var KL10-modeller av PDP-10), men DEC-10 gikk
vesentlig bedre rundt, hovedsakelig fordi den kjørte et eldre og
dermed mindre krevende OS.

Rundt denne maskinen sto det en samling av PDP11-maskiner som fungerte
som kommunikasjonsmoduler og CPU-frontends. I tillegg hadde vi en
Nord-10 med spesialskrevet programvare/OS som fungerte som en
X.25-frontend mot DEC-10 (UNI41). X.25-implementasjonen var en av de
første i landet (lenge før Televerket tilbød sånt), og var skrevet av
nettverksgruppa ved EDB-sentret (senere USE, senere USIT).

I tillegg sto det en Nord-1 der med en kortleser som gjorde det mulig
å submitte jobber mot Cyber-anlegget ved FFI på Kjeller. (Denne
koblingen var kjent som RBK - Regnesambandet Blindern-Kjeller.)

==References==

Posted on Usenet in [http://groups.google.com/group/no.it.nostalgi/browse_thread/thread/e6d8f31a0a602344 no.it.nostalgi]

I kjelleren på fysisk sto det to stykker DEC-2065 som kjørte TOPS-20.
De ble brukt av studentene på informatikk og ble innkjøpt i '83 og
'84. Jeg var på TOPS-20-kurs (Monitor Structures/Monitor Internals)på
DECs kurssenter i Boston sommeren '83 og hadde ansvaret for drift og
systemprogrammering på disse maskinene.

I kjelleren i Abel sto det et stykk DECsystem-1099, en to-CPUs SMP
maskin som kjørte TOPS-10, og som betjente hele resten av Blinderen,
med 150 samtidige brukere. Jeg ble deltids studentoperatør på denne
maskinen på nyåret '81, og endte opp som systemsjef da vi skrudde den
av i '87.

DEC-20-clusteret og DEC-10 SMPen var ca likeverdige mht. til
regnekraft (alle 4 CPUer var KL10-modeller av PDP-10), men DEC-10 gikk
vesentlig bedre rundt, hovedsakelig fordi den kjørte et eldre og
dermed mindre krevende OS.

Rundt denne maskinen sto det en samling av PDP11-maskiner som fungerte
som kommunikasjonsmoduler og CPU-frontends. I tillegg hadde vi en
Nord-10 med spesialskrevet programvare/OS som fungerte som en
X.25-frontend mot DEC-10 (UNI41). X.25-implementasjonen var en av de
første i landet (lenge før Televerket tilbød sånt), og var skrevet av
nettverksgruppa ved EDB-sentret (senere USE, senere USIT).

I tillegg sto det en Nord-1 der med en kortleser som gjorde det mulig
å submitte jobber mot Cyber-anlegget ved FFI på Kjeller. (Denne
koblingen var kjent som RBK - Regnesambandet Blindern-Kjeller.)

Utover 80-tallet dukket det også opp en rekke andre maskiner nede i
kjelleren på Abel, blant annet Vera og Victor, et cluster med VAX
11/750 som etterhvert ble erstattet med en VAX 8810. Og så sto Unni
der, en VAX 11/780 som kjørte 4.2BSD.

Hvis mere info ønskes så kan jeg sikkert dregge hukommelsen.

Bjørn

Hm, ser at noen ville kunne bli såra hvis de leste dette. I tillegg
hadde vi en Cyber og i alle fall en PR1ME-boks stående i kjelleren i
admin-bygget som kjørte ADB-saker, lønn og studentregister og personal
og sånt noe.

Bjørn

>blant annet Vera og Victor, et cluster med VAX 11/750 som etterhvert ble
>erstattet med en VAX 8810.

VAX 8650, såvidt jeg husker.

>Og så sto Unni der, en VAX 11/780 som kjørte 4.2BSD.

Forøvrig mer kjent i sitt tidligere liv som oslo-vax.arpa.

Knut

"Bjørn Hell Larsen":

> I tillegg hadde vi en
> Nord-10 med spesialskrevet programvare/OS som fungerte som en
> X.25-frontend mot DEC-10 (UNI41). X.25-implementasjonen var en av de
> første i landet (lenge før Televerket tilbød sånt), og var skrevet av
> nettverksgruppa ved EDB-sentret (senere USE, senere USIT).

ND var jo ganske tidlig ute med ulike typer nettverksprotokoller,
blant dem X.25 på "kommersielt" nivå. Vet du om den implementasjonen
du refererer til på noen måte lå til grunn for NDs kommersielle X.25,
eller var den helt uavhengig?

Du skriver "spesialskrevet OS" - var dette en utgave av Sintran RT,
eller var det overhodet ikke Sintran/Norsk Data i det idetheletatt?
Hva var i så fall begrunnelsen for å spesialskrive? - Sintran var da
tross alt et rimelig RT-rettet OS (langt mer enn Unix noensinne har
vært), spesielt med Nord-10s avbruddssystem!

ka

Jeg tror X.25-implementasjonen var skrevet relativt rett på jernet, i
Pascal og med lavnivå støtterutiner i assembly. Med trykk på "tror",
men jeg er temmelig sikker på at det ikke var noe som helst spor av
SINTRAN på boksen. Dette ble gjort før jeg kom inn i bildet, så jeg
vet lite om grunnene til at det ble gjort på den måten. (Men flere av
dem som var sentrale i bildet er jo fremdeles med oss, om enn noe
spredt, så hvis det er sterkt ønske om å få vite mer er det sikkert
mulig.)

Bjørn