UiO computer history

From NDWiki
Revision as of 02:53, 15 July 2011 by Roger (talk | contribs) (Reverted edits by Lu (talk) to last revision by Mike)
(diff) ← Older revision | Latest revision (diff) | Newer revision → (diff)
Jump to navigation Jump to search

This is a short note of the University of Oslo computer history based on postings on USENET.

ND machines on UiO

DEC-20-clusteret og DEC-10 SMPen var ca likeverdige mht. til regnekraft (alle 4 CPUer var KL10-modeller av PDP-10), men DEC-10 gikk vesentlig bedre rundt, hovedsakelig fordi den kjørte et eldre og dermed mindre krevende OS.

Rundt denne maskinen sto det en samling av PDP11-maskiner som fungerte som kommunikasjonsmoduler og CPU-frontends. I tillegg hadde vi en Nord-10 med spesialskrevet programvare/OS som fungerte som en X.25-frontend mot DEC-10 (UNI41). X.25-implementasjonen var en av de første i landet (lenge før Televerket tilbød sånt), og var skrevet av nettverksgruppa ved EDB-sentret (senere USE, senere USIT).

I tillegg sto det en Nord-1 der med en kortleser som gjorde det mulig å submitte jobber mot Cyber-anlegget ved FFI på Kjeller. (Denne koblingen var kjent som RBK - Regnesambandet Blindern-Kjeller.)

References

Posted on Usenet in no.it.nostalgi:


I kjelleren på fysisk sto det to stykker DEC-2065 som kjørte TOPS-20. De ble brukt av studentene på informatikk og ble innkjøpt i '83 og '84. Jeg var på TOPS-20-kurs (Monitor Structures/Monitor Internals)på DECs kurssenter i Boston sommeren '83 og hadde ansvaret for drift og systemprogrammering på disse maskinene.

I kjelleren i Abel sto det et stykk DECsystem-1099, en to-CPUs SMP maskin som kjørte TOPS-10, og som betjente hele resten av Blinderen, med 150 samtidige brukere. Jeg ble deltids studentoperatør på denne maskinen på nyåret '81, og endte opp som systemsjef da vi skrudde den av i '87.

DEC-20-clusteret og DEC-10 SMPen var ca likeverdige mht. til regnekraft (alle 4 CPUer var KL10-modeller av PDP-10), men DEC-10 gikk vesentlig bedre rundt, hovedsakelig fordi den kjørte et eldre og dermed mindre krevende OS.

Rundt denne maskinen sto det en samling av PDP11-maskiner som fungerte som kommunikasjonsmoduler og CPU-frontends. I tillegg hadde vi en Nord-10 med spesialskrevet programvare/OS som fungerte som en X.25-frontend mot DEC-10 (UNI41). X.25-implementasjonen var en av de første i landet (lenge før Televerket tilbød sånt), og var skrevet av nettverksgruppa ved EDB-sentret (senere USE, senere USIT).

I tillegg sto det en Nord-1 der med en kortleser som gjorde det mulig å submitte jobber mot Cyber-anlegget ved FFI på Kjeller. (Denne koblingen var kjent som RBK - Regnesambandet Blindern-Kjeller.)

Utover 80-tallet dukket det også opp en rekke andre maskiner nede i kjelleren på Abel, blant annet Vera og Victor, et cluster med VAX 11/750 som etterhvert ble erstattet med en VAX 8810. Og så sto Unni der, en VAX 11/780 som kjørte 4.2BSD.

Hvis mere info ønskes så kan jeg sikkert dregge hukommelsen.

Bjørn


Hm, ser at noen ville kunne bli såra hvis de leste dette. I tillegg hadde vi en Cyber og i alle fall en PR1ME-boks stående i kjelleren i admin-bygget som kjørte ADB-saker, lønn og studentregister og personal og sånt noe.

Bjørn


>blant annet Vera og Victor, et cluster med VAX 11/750 som etterhvert ble erstattet med en VAX 8810.

VAX 8650, såvidt jeg husker.

>Og så sto Unni der, en VAX 11/780 som kjørte 4.2BSD.

Forøvrig mer kjent i sitt tidligere liv som oslo-vax.arpa.

Knut


"Bjørn Hell Larsen":

> I tillegg hadde vi en > Nord-10 med spesialskrevet programvare/OS som fungerte som en > X.25-frontend mot DEC-10 (UNI41). X.25-implementasjonen var en av de > første i landet (lenge før Televerket tilbød sånt), og var skrevet av > nettverksgruppa ved EDB-sentret (senere USE, senere USIT).

ND var jo ganske tidlig ute med ulike typer nettverksprotokoller, blant dem X.25 på "kommersielt" nivå. Vet du om den implementasjonen du refererer til på noen måte lå til grunn for NDs kommersielle X.25, eller var den helt uavhengig?

Du skriver "spesialskrevet OS" - var dette en utgave av Sintran RT, eller var det overhodet ikke Sintran/Norsk Data i det idetheletatt? Hva var i så fall begrunnelsen for å spesialskrive? - Sintran var da tross alt et rimelig RT-rettet OS (langt mer enn Unix noensinne har vært), spesielt med Nord-10s avbruddssystem!

ka


Jeg tror X.25-implementasjonen var skrevet relativt rett på jernet, i Pascal og med lavnivå støtterutiner i assembly. Med trykk på "tror", men jeg er temmelig sikker på at det ikke var noe som helst spor av SINTRAN på boksen. Dette ble gjort før jeg kom inn i bildet, så jeg vet lite om grunnene til at det ble gjort på den måten. (Men flere av dem som var sentrale i bildet er jo fremdeles med oss, om enn noe spredt, så hvis det er sterkt ønske om å få vite mer er det sikkert mulig.)

Bjørn